Jeg interesserer meg for hvordan språket brukes i undertrykking og opprør, vår tid preges av historisk god tilgang på informasjon, men også muligheter for kontroll av informasjonsflyt og spredning av propaganda og feilaktig eller falsk informasjon på et nivå vi ikke har sett før. Språk er makt, ingen steder er det sannere enn i det globale maktapparatet, i utarbeidelsen av lovverk og politikk. Vi vet det er utbredt sensur i flere mektige stater, det som er spesielt i vår tid er at vi ser verdens mektigste demokrati, Trump´s USA, følge etter.
Som Willet (2010) trekker frem, har mange feministiske akademikere benyttet seg av diskursanalyse for å avsløre de kjønnede maktrelasjonene nedfelt i det skrevne ord. Maktrelasjoner etableres gjennom diskurser som er meningssystemer med føringer for normer og holdninger til hvordan vi snakker og tenker om et gitt tema. Diskurser definerer slik hvem som er autorisert til å bruke stemmen og handle, legitimerer typer av kunnskap og praksis – og avviser andre. De produserer offentlighet og publikum som organiserer og kontrollerer det sosiale rommet i samfunnet. Feministisk diskursanalyse oppmuntrer til å studere undertrykte kunnskaper og alternative diskurser om fred som har blitt marginalisert og stilnet av den formelle liberale freden. Slik undersøker de hvordan alternative stemmer fungerer i å skape motstand til den dominerende diskursen om fredsbevaring (s. 150).
Dette er noen av ordene jeg brukte i min avhandling om FN-systemets diskurs om kvinner, kjønn og likestilling som ville gjort oppgaven umulig, om ikke ulovlig å gjennomføre i Trumps USA. Demokratiet og internasjonal rettsorden står for fall, språket og ytringsrommet vi har er en av de første frontlinjene i kampen om, og fundamentet for det liberale demokratiet som en gang sprang ut av Johann Gutenbergs boktrykkpresse. Dette var jeg bevisst på i arbeidet med oppgaven, og visste at jeg ønsket å utforske dette tematisk videre i min kunstneriske praksis.
Prosjekt: «Add to Dictionary»
Prosjektet «Add to Dictionary» søker å diskutere språket som maktdimensjon, slagmark og å mobilisere til motstand. Prosjektet tar form som en kunstnerisk forskningsprosess som spør; hva hvis Trumps utøvende president-ordre gjaldt Norge? I prosessen skal det produseres verk som til sammen utgjør prosjektets mål. I første omgang tar jeg utgangspunkt i listen over Trumps 380 bannlyste ord eller begreper (Connelly, 2025), for å bevare de, og belyse hva vi som globalt og lokalt samfunn står ovenfor å miste: forskning, trygg informasjon, politisk vilje og tillitt, frihet og sannhet. Prosjektet er i seg selv å gjøre motstand.
Jeg jobber med et monument for disse ordne, en rødliste over utrydningstruede ord, tenker på monumentene utenfor hjembygdas kirke med lister over menn som forvant på havet, lister over truede arter, og døde palestinske barn. Hvor viktig det er at vi har språk for å benevne oss selv, som kvinner, transpersoner, skeive, men også for å snakke om de skillelinjen vi ser i samfunnet, økonomiske ulikheter og problemet med menneskehetens energibehov i møte med klimaforandringer. Trumps liste over bannlyste ord er monumental, skremmende og grundig. Nå skal det sies at det ikke er en enkel sak å håndheve, men når offentlige departementers nettsider skrubbes for disse ordene, pensumlister oppdateres for å møte denne nye standarden, forskningsmidler holdes tilbake på dette grunnlaget er det ikke lenge før vondt blir verre. Og etter som det er USA, verdens hegemon, og Norges viktigste allierte er det kontraproduktivt å tenke at det ikke har noe med oss å gjøre. Råten sprer seg, og det er heldig at vi har denne listen nå, for så vet vi hva og hvem vi må hegne om. Jeg ser denne listen og tenker: de er redde – det gir oss makt.
Fra ordliste til monument
Kunstnerisk måtte jeg velge et sted å starte, så jeg gikk til kilden, og trodde det ville være en forholdsvis kort prosess for å komme i gang, et startskudd for alle de andre ideene for å angripe tematikken. Jeg vil lage en versjon basert på den originale listen, og jobber med en oversettelse av denne til norsk kontekst. Den tekniske prosessen innebærer laseroverføring, manuell bearbeiding og etsning. Metoden viste seg langt mer tidkrevende enn planlagt, men ble også en del av verkets innhold: langsomhet som motstand.
I første omgang var det viktig for meg å tenke på typografi, det er ikke noe jeg kan mye om, men jeg ville at det skulle minne om søyler og monumenter. Jeg bestemte meg for å dele listen inn i fire søyler, og tenker på dem som demokratiske bærebjelker. Jeg gjorde videre undersøkelser av hvilke fonter Trump har brukt og fant (et typografisk kaos på linje med politikken han fører) at (en av) fontene han bruker ofte for valgkampropet: «Make America Great Again» ironisk nok er Century Schoolbook (Martin Silvertant, 2020). Fonten Century Schoolbook er klassisk, historisk kjent for sin lesbarhet og brukes ofte for offentlige publikasjoner, av f.eks. USAs høyesterett, og ikke minst i pensumlitteratur på alle nivåer (My Fonts, 2025). Med ironien på plass ble valget lett, jeg måtte også bruke Century Schoolbook.
Mens jeg jobber bruker jeg arbeidstittel «Add to disctionary» som et nikk til når ord ikke er akseptert i ordlistene og blir merket røde i skriveprogram, men man har mulighet til å ignorere feilen eller legge ordet til i ordboken om man vil.
Jeg gjennomførte HMS-kurs av laserprinteren, polerte og forberedte en liten (testplate) og en stor sinkplate med hardgrunn. Laseren kunne gi meg stensil av ordene, slik at jeg har noe å følge etter, men da jeg la testen i syrebadet skjedde det pent lite. For å få en god etsning må jeg altså uansett gå over hver enkelt bokstav med koldnål. Det er muligens en av de mest tidkrevende og kompliserte måtene å lage dette verket på, jeg diskuterte flere muligheter med Scott O´Rourke, men det oppleves som en viktig del av prosessen å sitte time etter time og pirke mens jeg ser gjennom lupen. Tid er en begrenset ressurs, det samfunnet Trump og mange andre ledere ønsker seg er slik jeg ser det et hvor vi er produktive, isolerte og for slitne til å gjøre motstand. Det å sitte uke etter uke, i oppmerksomt nærvær og langsom protest mens jeg vier all min oppmerksomhet til disse ordene gir verket en dybde jeg opplever som viktigere og viktigere, men ikke vet helt hvordan jeg skal formidle til slutt. Det vil jo ikke være åpenbart for noen som ikke vet hva som ligger bak et stort pirkete grafikk-verk som dette.
Referanser:
Connelly, AJ. (01.10.2025). Federal Government’s Growing Banned Words List Is Chilling Act of Censorship. Hentet 25.11.2025 fra https://pen.org/banned-words-list/ Geneva Academy (2025). Today´s Armed Conflicts. Hentet 12. september fra:https://geneva-academy.ch/galleries/today-s-armed-conflicts
My Fonts. (14.09.2025). Type Trading Cards: Century Schoolbook/ Columbus. Hentet 14.09.2025 fra https://www.myfonts.com/pages/fontscom-learning-fyti-typographicreference-century-schoolbookcolumbus?srsltid=AfmBOor8hRD7NufZogzzjf__nnaDRkIn6ZSNktIxc7y_a_0nHWBmqNs
Silvertant, M. (2020). The (unkerned) typeface of Trump´s ´Make America Great Again´campaign slogan. Hentet 14.09.2025 fra https://medium.com/@msilvertant/theunkerned-typeface-of-trumps-make-america-great-again-863f40f1cc28
Willet, S. (2010). Introduction: Security Council Resolution 1325: Assessing the Impact on Women, Peace and Security. International Peacekeeping, 17(2), 142-158. https://doi.org/10.1080/13533311003625043
Leave a Reply